Østkanthelga: Ikke akkurat Ni Liv..

TORSHOV: Komilabs tredje opp- setning på Torshov: Ti Liv, her med Mariann Hole som fryktløs hjemme- front- babe..? (Foto: Gisle Bjørneby)

Ikke akkurat Ni Liv..

Ti Liv på Torshov – en lys komedie mot en mørk bakgrunn

Det er påske og ferie i Oslo. Året er 1942 og Norge er okkupert av Tyskland. Lillemor har latt broren, Simen, bruke hytta. Selv må hun kjede seg i den gudsforlatte byen. Plutselig får hun et livsviktig oppdrag; gi en hemmelig melding og et par selbustrømper videre til Simen, og pass deg for Henrik!

Dette er starten på Komilabs tredje oppsetning, som er noe så særegent som en forviklingskomedie fra andre verdenskrig. Eksperimentene i laboratoriet ledes denne gangen av Kjetil Bang-Hansen, som både skriver manuskriptet og har regien. Målet har vært å skape en lys komedie mot en mørk bakgrunn: krigen i Norge.
Regissør Bang-Hansen har sin egen krigserfaring.  I 1943 tok Kjetils foreldre med seg treåringen og flyktet til Sverige. Moren var tilknyttet illegalt arbeid på Ullevål sykehus, faren (forfatteren Odd Bang-Hansen red. anm.) var med på å redde jøder ut av landet.

- Foreldrene mine måtte rømme. Vi tok tog til et sted i Østfold, og gikk over grensen. Jeg husker at jeg fikk mye sjokolade av en mann fordi jeg gråt så fælt. Mannen hadde tuberkulose og døde fremme i Sverige. Han hadde smittet meg. Jeg lå mye på sykehus med tuberkulose i de tre årene i Sverige, minnes Kjetil Bang-Hansen, i et intervju med Aftenposten.

Manus og regi: Kjetil Bang-Hansen.
Med Thorbjørn Harr, Mariann Hole, Jan Gunnar Røise, Anders Mordal, Simon Revholt.

Torshovteatret, Vogts gate 64, fredag kl. 19.30 og lørdag kl. 18.00.

Kitschparken: Ringnes sponser saksbehandlingen

KITSCH: Kulturbyråden har inngått sponsoravtale med Ringnes om kommunale utrederes lønnsutgifter.. (Foto: Bjørn Bratten/ skulptur Kirsten Kokkin)

- Det stinker av beslutningsgrunnlaget

Oslos kulturbyråd Torger Ødegaard (H) inngikk i desember 2008 en sponsoravtale med Ringnes-stiftelsen for å få dekket kommunens utgifter til forprosjektet for den planlagte skulpturparken på Ekeberg. Det skrev Dagsavisen i går, onsdag 25.mai.
– Det stinker av beslutningsgrunnlaget i denne saken, mener Erling Folkvord fra partiet Rødt. 
– For meg ser det ut som om en person med kommersielle interesser har kjøpt seg kommunal saksbehandlerkapasitet, mens det framstår som om saksbehandlingen er gjort på vegne av fellesskapet, sier Erling Folkvord. 
Avtalen innebærer at Ringnes dekker lønnsutgiftene til saksbehandlerne i kulturetaten og tilhørende driftskostnader med inntil 1,8 millioner kroner. I tillegg har Ringnes betalt andre utgifter som påløper til forprosjektet.

Blant annet har Kulturetaten nedsatt to ekspertgrupper innen kulturminnevern og billedkunst, som har levert hver sin rapport til bruk i saksbehandlingen. I forprosjektet inngår også en fyldig informasjonsbrosjyre som er gått ut til byens befolkning. I den endelige avtalen som Ringnes inngikk med Oslo kommune i begynnelsen av mai, framgår det at investoren til nå har brukt 9,5 millioner kroner på forprosjektet. Disse pengene skal nå trekkes fra de 300 millioner kronene som Ringnes har lovet å legge på bordet for å utvikle og drifte skulpturparken de neste 50 år. 
I går sendte Erling Folkvord et brev til byrådsleder Stian Berger Røsland (H), med krav om fullt innsyn i hva de 9,5 millioner kronene har gått til. Blant annet krever han å få vite om en utredning som landskapsarkitektfirmaet Bjørbekk og Lindheim laget på oppdrag fra Kulturetaten også var betalt av Ringnes. 


Folkvord lurer også på hvorfor sponsoravtalen fra 2008 ikke var lagt med som vedlegg i byrådssaken, noe bystyret har krav på. – Vi må ha full klarhet i pengestrømmen. Er det sånn at pengestrømmen har gått én vei, og de faglige og antikvariske rådene fra kommunens saksbehandlere har gått tilbake andre veien? Det er et spørsmål som Oslos innbyggere har krav på å få besvart, sier Folkvord. 
Først til høsten blir det klart om Ringnes‘ skulpturpark “til ære for kvinnens ånd” blir noe av, når bystyret får reguleringssaken til behandling. Folkvord mener politikerne er blitt ført bak lyset. 
– Her har et knippe overflatiske heltidspolitikere latt seg sjarmere i senk av en blid og tilsynelatende gavmild forretningsmann. Men man bør ikke godta brudd på god forvaltningsskikk av den grunn, sier han. 


Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergåsen sier de kan komme til å klage Oslo kommunes saksbehandling inn til fylkesmannen hvis bystyret vedtar planene som nå ligger på bordet.
– Det som er spesielt i dette tilfellet er at utbygger betaler Kulturetaten for å forberede saken. Selv om det ikke er ulovlig, opplever vi det som både udemokratisk og umoralsk, sier Atle Klungrehaug, som er pressetalsmann for folkeaksjonen. 
Som arkitekt har Klungrehaug selv erfaring med et stort antall byggesaker, og understreker at det ikke er uvanlig at private utbyggere selv finansierer utredninger som skal benyttes i kommunens saksbehandling. 
– Men kommunen skal jo forsvare fellesskapets interesser. Her framstår det jo som om saksbehandlerne i Kulturetaten er «kompiser» med Ringnes, sier Klungrehaug.

-bb/


Les mer om kitschparken:


Privatisert byplanlegging?


Ekebergtrollet kan bli sinna


Røde flagg for Ekebergparken

Finn mer i ARKIV under BYDELENE

Østkanthelga: Nordic Black Theatre i Caféteatret

Nordic Black Theatre har flyttet fra Teaterbåten Innvik (som har flyttet til Nesodden) til Cafeteatret i Hollendergt 8, Grønland (rett overfor politi- stasjonen.) 
Dermed har Open Xpressions også flyttet til Caféteatret. Open Xpressions består av et forum, et knippe kunstnere og en åpen scene hvor alle kunstformer er velkommen og oppmuntret. Onsdag kl. 20.00.

Søndag klokka 18.00 er det visning på Caféteatret av forestillingen Hvor var du - en soloforestilling med Lucas Scott Andersen. Dennis, en flyktning fra Irak får sjansen til å leve et fredelig og godt liv i Norge.

Men finner fort ut at det ikke er like harmonisk som han drømte om. Det finnes en ny krig, et nytt slag, om tilhørighet og godkjennelse!

” Var et land i krig bedre enn en hverdag med mobbing?”

Cosmopolite, Vogts gate 64


Busi Ncube hører til blant det sørlige Afrikas mest spennende stemmer og er en profilert musiker i sitt hjemland Zimbabwe. Hun har delt scene med Miriam Makeba, Youssou n’Dour, Marie Boine og mange fler. 
Fredag kl. 21.00


Parkteatret, Olaf Ryes plass 11

Fredag klokka 21.00: Bygdin, Lovecult og Le Courbeau

Da 120 Days forsvant under radaren bestemte vingene i bandet Bygdin(bildet) seg for å hoppe inn i den digitale tidsalder. Arne S. Kvalvik og Kjetil Ovesen kjøpte hver sin Mac og begynte å recorde loops og samples med 120 Days arsenal av gamle synther, trommemaskiner, effektbokser og forskjellige støykilder. Hva du får fra denne fronten vil være forskjellig fra konsert til konsert, men en fellesnevner vil være at det er repeterende, støyete, suggererende, melodisk og dansevennlig.
Lovecult ble til høsten 2008 som et resultat av musikalsk rastløshet og langt fremskreden hybris - en kombinasjon som skulle vise seg å bli svært interessant. Bandet, som holder til i Bergen, står på skuldrene til giganter som The Velvet Underground, Spacemen 3 og New Order. Men ved å blande referanser fra fem ulike bandmedlemmer har Lovecult funnet sitt eget lydbilde.
Le Corbeau er et band som har definert sitt eget univers, et drømmeaktig sidespor med sporadisk kontakt med omverden.
Moth on the Headlight er Le Corbeau's tredje album og kort oppsummert inneholder den ni låter om hemmelige drifter, kornete dagdrømmer og om å bråvåkne fra et avmystifisert liv. 

Lørdag klokka 23.00: Summer Reggae Bashment.

Et av Skandinavias aller beste soundsystem, Jah Ark Manifest, stiller med toppa lag når de kommer for å løfte taket på Parkteatret. Med seg har de kremen av norsk reggae representert ved familiemedlemmene Admiral P, Nico D, Fire Red og Daniel Lion. Med sin miks av klassisk roots reggae, massive dancehall tunes og egne dubplates av... høy internasjonal klasse, ligger alt til rette for en massiv reggaekveld på Grünerløkka som du bør få med deg!

Søndag klokka 1930: Siluet.

 I 2009, etter ett år med intens låtskriving, startet vokalist Anja Eline Skybak- moen (bildet) soloprosjektet Siluet. Bandet spiller Anjas egne poplåter influert av soul og jazz, med en improviserende lekenhet som tar musikken i uventede retninger hver gang. Den tradisjonelle sangrollen utfordres, og Anjas rene, men rocka vokal, smelter inn sammen med resten av musikerne på en spennende måte.

Østkanthelga: Barneopera i operaen

BARNEOPERA: Aksel Frisnes, Silje Vatne Heggem og Andreas Franzén synger i Bertolt Brechts barneopera Han som sier ja. (Foto: Erik Berg)

Brecht og Weill på barne-operaen

I morgen, torsdag 26. mai og resten av helga er det tid for barneopera i Operaen. 110  sangere og musikere i alderen 10 til 18 år inntar Scene 2 og med seg i baggasjen har de blant annet Kurt Weills opera Han som sier ja.

Det er barnekoret ved Den Norske Opera & Ballett og Nordstrand ungdomssymfoniorkester som inviterer andre barn og unge inn i Operaen for å oppleve hvordan det er å framføre musikkdramatikk.

Først ut i forestillingen er Nordstrand ungdomssymfoniorkester. De 65 musikerne byr på en konsert med Eivind Grovens Hjalarljod , Paul Dukas’ Villanelle og Jean Sibelius’ Finlandia. Deretter spiller – og synger - orkestret og barnekoret Kurt Weill og Bertolt Brechts barneopera Han som sier ja fra 1930. Historien er hentet fra det japanske stykket Taniko, ikke ulikt norske folkeeventyr i stil, og handler om gutten som må finne ut om han skal ofre seg selv for fellesskapet.  I denne oppføringen har regissør Gunnar Bergstrøm innlemmet animasjon og film som speiler handlingen i stykket.

Hovedrollen som gutten synges av Aksel Frisnes fra barnekoret, mens rollen som moren synges av Silje Vatne Heggem, student ved Barratt Due Musikkinstitutt, og rollen som læreren synges av Andreas Franzén, som er stipendiat ved Nasjonaloperaen. Kostymedesignen er ved Grete Rustad, og dette er hennes avgangseksamen fra Kunsthøgskolen i Oslo, fakultet for design.

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Østkanthelga: Bjørnson på Black Box

BJØRNSON: Over Evne III spilles på Black Box torsdag, fredag og lørdag kommende helg..

Gjentar fjorårets suksess

Bjørnson-reprise

på Black Box

Hvordan møter man den skjulte, konsentrerte makten? Med raseri og aksjon? Med reform og kompromiss? Med dialog og tilgivelse?

Det spørsmålet stiller Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt i forestillingen Over Evne III som spilles tre kvelder på Black Box til helga. «Over Evne III» hadde premiere på Black Box Teater i januar i fjor, og markerte dermed starten på Bjørnstjerne Bjørnsons 100 års jubileum. Forestillingen gikk for fulle hus og mottok strålende kritikker.

I stedet for å reprodusere Bjørnson tekst, har Roll/Kolbenstvedt funnet dokumentariske paralleller til Bjørnsons karakterer i vår egen tid. Vi møter et bredt spekter av mennesker som har ulike erfaringer av makt og avmakt: Den radikale presten, korrupsjonsjegeren, de polske bygningsarbeiderne, varsleren, direktøren, den revolusjonære kunst-aktivisten, metafysikeren. 
Med unntak av Pia Maria Roll er ingen av forestillingens aktører skuespillere, men invitert inn i teatret i kraft sin kunnskap, sin erfaring og sitt engasjement. 
I 1895 skrev Bjørnstjerne Bjørnson Norges første ”selvmordsbomberdrama” Over Ævne II, som åpningsforestilling til Nationaltheatret. Stykket beskriver en streikekonflikt i en liten norsk industriby. De utsultede arbeiderne ledes av den revolusjonære prestesønnen Elias Stang. Fabrikkeier Holger innkaller landets 100 mektigste fabrikkeiere til møte i sin private middelalderborg. Nå skal direktørene, bak lukkede dører, danne en mot-organisasjon, og for all framtid knuse arbeidernes opprør og krav. Da smeller det. Borgen går i lufta.


Finn mer på ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Ekeberg: Byrådet lar seg blende av Ringnes-millionene?

KITSCH-PARKEN: Det krever en ekstra profesjo- nalitet av kommunen så de ikke lar seg blende av Ringnes- millionene, mener antikor- rupsjons-organi- sasjon.. (Foto: Bjørn Bratten/ Skulptur: Per Ung)

Røde flagg i kitsch-parken

General-sekretær Guro Slettemark i Transparency International i Norge ber politikerne passe godt på fellesskapets interesser i saken om eiendomsmilliardæren Christian Ringnes som vil gi Oslo kommune 300 millioner kroner til kvinneskulptur-parken på Ekeberg.

- Det er vanskelig å være kritisk til at en privat investor vil dele godene, men det er noen røde flagg her, sier Guro Slettemark i antikorrupsjons-organisasjonen til Dagbladet. 
Avisa skrev torsdag at kritikere av den planlagte parken ikke føler at de kommer til orde. 
- Her legger en privat investor inn noen solide goodwillaksjer hos kommunen. Det krever en ekstra profesjonalitet av politikerne at de ikke lar seg blende, og ikke tilpasser seg de private ønskene, men holder fast ved fellesskapets interesser.

- For det andre er spørsmålet hva som forventes tilbake neste gang denne investoren skal ha en eller annen tillatelse fra kommunen, sier Guro Slettemark.
Torsdag sa arkitekten Didrik Hvoslef-Eide at arkitektkolleger kvier seg for å ta til motmæle, på grunn av oppdrag de har for «toneangivende» interesser i Oslo.

Skulpturparken på Ekeberg skal etter planen opp i bystyret denne våren. Slettemark mener den krever en enda bredere høringsrunde, og en enda åpnere debatt enn vanlig.
I tillegg til at Christian Ringnes eller hans folk sitter i blant annet komiteen som velger ut skulpturene, bruker kommunen den samme landskapsarkitekten som Ringnes brukte til å utforme den opprinnelige ideen om en skulpturpark. Dagbladet skrev torsdag også at Kulturetaten, som utreder parken for Oslo kommune, leier lokaler av Ringnes´ firma.

-bb/

Finn mer i ARKIV under BYDELENE

Nasjonalballetten: Romeo og Julie

VOKSER: Christine Thomassen og Kaloyan Boyadjiev - et par som står til hverandre og som vi knytter oss til, skriver anmelderen. (Foto: Erik Berg)

Nesegrus Romeo og Julie-anmeldelse

Nasjonalballettens ensemble og solister bare vokser i kvalitet. Sjelden treffer ballett så rett i sjelen, skriver Aftenpostens ballettanmelder Inger-Margrete Lunde om sesongpremieren på Nasjonalballettens Romeo og Julie-oppsetning på operaen i Bjørvika. 
- Sjelden sitter vi så stille, så nær sagt lamslått, når Julie nærmer seg dødsøyeblikket, skriver anmelderen som fastslår at denne situasjonen er smørtjukk, og svært vanskelig å formidle på en troverdig måte.
- Christine Thomassen, som danser Julie, gjør dette til en stor opplevelse.. Hun har en påtakelig styrke og renskåret linje i alt hun gjør.. Tåspissføringen over golvet gir en grensesprengende fornemmelse.
- Romeo, som danses av Kaloyan Boyadjiev, og Thomassens Julie, er et par som klær hverandre og som vi knytter oss til, skriver avisas anmelder.
Hun har også mye godt å si om musikken og orkesteret:
- Musikken av Prokofjev er i store partier overraskende. I orkestergraven spilles det ømt og innsmigrende. Akustikken er vidunderlig.
-bb/

Det norske Teatret: Ulovlig norsk

INNSIKT?: Ingeborg S. Raustøl som Maria Amelie, her med Nils Goldberg Muldvik, i oppsetningen på Det norske Teatret av forestillingen Ulovlig norsk.. (Foto: Dag Jenssen)


Ikke noe nytt 
om Maria Amelie


Er forestillingen Ulovlig norsk dramatikk eller sosialhistorie? Teater eller bok? Avdekker sceneversjonen mer enn vi allerede vet? Det spør anmelder Mona Levin om i sin omtale i Aftenposten av teaterforestillingen på Det norske Teatret om historien til Maria Amelie, eller Madina Salamova, Norges mest kjente ulovlige innvandrer, nå lovlig.
Anmelderen svarer selv: Etter min mening, nei.
- Ingen ny dimensjon eller dypere innsikt tilføres gjennom teatrets egenart. Ingenting settes inn i en større sammenheng. For eksempel temaet migrasjon som akutt fenomen. Derimot er det mye frontal høytlesning, alt skal inn med teskje, skriver Mona Levin.
- All ære til teatersjef Erik Ulfsby som henter den kontroversielle virkeligheten inn på scenen. Forhåpentlig fortsetter han med det, men på teatrets egne premisser, skriver Aftenpostens anmelder.


Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Nationaltheatret: Et helt års repertoar

FARLIG: Hvor farlig var J’eanne D’Arc? Den fryktløse 19-åringen fra Orleans spilles på Nationaltheatret til høsten av Kjersti Botn Sandal. (Foto: Sigurd Fandango)

Hvor farlig var Jeanne D'Arc?

Hun påstår å ha et kall fra Gud, nekter å følge loven og går ikke av veien for å drepe. Hva slags kvinne er Jeanne d’Arc? 

25.august er det premiere på Nationaltheatrets hovedscene på historien om Jeanne d’Arc – en historie som til alle tider har fascinert verden. 

Men hvem var egentlig den fryktløse 19-åringen fra Orléans som ledet en hær på 20 000 menn, og endte sine dager på bålet?

Fornuft og galskap

Regissør Victoria Meirik  plasserer Jeanne d’Arc, spilt av Kjersti Botn Sandal, på tiltalebenken denne høsten, og setter søkelyset på hennes kvinnelighet og maktstrukturene hun er omgitt av.  

Jeanne d´Arc handler om kampen mellom fornuft og galskap, mellom det lille mennesket og det store samfunnet, mellom loven og individet, det moderne og det umoderne. Jeanne er et uromoment.

Hun nekter å oppføre seg slik en kvinne skal, og tviholder på at Gud har befalt henne å dra i krigen. Men hvor farlig er hun? Og hva gjør man med sånne som henne?

Med Kjersti Botn Sandal, Endre Hellestveit, Kai Remlov, Bjørn Skagestad, Hermann Sabado, Bjørn Floberg.

MORSOM?: Var Kafka morsom? Torbjørn Harr (t.v.) og Jan Gunnar Røise spiller rollene i Harald Eias bearbeidelse av Kafka-forestillingen på Torshovteatret til høsten. (Foto: Sigurd Fandango)

KAFKA+EIA=SANT!


1.september blir det urpremiere på forestillingen Kafka av Franz Kafka i en bearbeidelse av Harald Eia på Torshovteatret. Det blir beskrevet som et overraskende møte med humoren i Kafkas tekster. Franz Kafka er ofte forbundet med følelsen av å befinne seg i en uvirkelig og uhyggelig, byråkratisk verden; fremmedgjort, ensom og underlagt merkelige regler vi ikke forstår. Men denne oppfatningen av Kafka underslår en viktig side av Kafkas kunst: den morsomme Kafka, skriver teatret i forbindelse med presentasjonen i dag av repertoaret for et helt år fremover på Nationaltheatret - og dets underbruk Torshovteatret. Kafka-forestillingen inngår i Torshovsteatrets Komilab-serie. Rollene spilles av Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr.

-bb/

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Vi beklager fortsatt

Edvard Munch har satt tonen..


Østkantlivs redaksjon beklager fortsatt at torsdagens nyhetshistorie om neste års repertoar på Nationaltheatret forsvant ved en feil som oppsto hos Blogger, som administrerer denne bloggen. Lørdag morgen dukket historien opp igjen, men altså to dager for seint, og datert to dager etter. Vårt forsprang til resten av media var dermed blitt omgjort til en rein ettertanke. 
Men vårt bilde fra høstens oppsetning av Franz Kafka-forestillingen på Torshov-teatret, bearbeidet av komikeren Harald Eia, var jo fortsatt en nyhet. Dessverre mangler fortsatt oppdateringene på Lambda-historien om meglingen hos fylkesmannen, men det må vi åpenbart selv forsøke å rekonstruere. Blogger har beklaget det inntrufne på en ordentlig og ryddig måte og det takker vi for. 
Men det er klart at slike episoder, som har resultert i nesten et døgns stengning av bloggen, åpenbarer et ubehagelige faktum, som jo gjelder de fleste fenomener på internett, at det ikke er noe man kan gjøre med disse tingene. 
Det er ingen man kan ringe og snakke med, eventuelt skjelle ut, ingen person man kan forholde seg til. Kort sagt, institusjoner som Blogger er som Facebook, Twitter osv., osv., eksempler på de Kafka'ske sidene ved deler av internett. Man er jo nesten takknemlig for at man får en teknologi som dette til å boltre seg på, helt gratis, men når man har holdt på noen år og investert et enormt arbeid og 500-600 reportasjer, kommentarer, kulturanmeldelser osv., så opplever man at man er helt prisgitt skya! 
Et vidunderlig begrep som har dukket opp det siste halvåret. Skya har jo ikke noe med himmelen å gjøre, men beskriver det absurde og lett skremmende ved den moderne teknologiens velsignelser. Edvard Munch har satt tonen for alltid med sitt Skriik-bilde. 


Bjørn Bratten,red.

Lambda-thrilleren fortsetter

LAMBDA: Fortsatt altfor høy, brutal, knuser operaen. Men Riksantikvaren gir seg til fordel for Kongsbakke-åpningen som skal gi mer lys til Middelalderparken.. (Ill: Hav Eiendom)

Hestehandelen om Lambda:


– Reguleringssaken til rådhuset før sommeren

Riksantikvaren med full Lambda-retrett, men får Kongsbakke-åpningen som han har jobbet for. Men kan det være for seint for Lambda..?


(Oppdatert 12.mai klokka 1300 og 14.mai klokka 0745)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


- En større Kongsbakke-åpning har vært viktigst for oss. Men «Lambda» er fortsatt en krevende bygning, spesielt sett fra Operataket.

Det sier riksantikvar Jørn Holme etter hestehandelen hos fylkesmannen med byrådsleder Stian Berger Røsland om Lambda og Kongsbakke-utbyggingen  Bjørvika.

- Jeg tror likevel vinnerne er beboerne i Gamlebyen som får mer lys og bedre utsikt til fjorden, tilføyer han.

Munch-museet blir bygget som planlagt, men åpningen mot fjorden i Kongsbakken blir dobbelt så bred.

BØYDE AV: Riksantikvar Jørn Holme har trukket sin innsigelse mot «Lambda», Her fra dagens møte med byrådsleder Stian Berger Røsland. (Foto: Scanpix)

For seint?


– Vi har kommet frem til en løsning for et nytt Munch-museum i Bjørvika. Munchs kunst er Norges viktigste bidrag til verdens kulturarv, og med dagens avtale gir vi arven fra Munch det museet den fortjener, sier byrådsleder Røsland. 

Det akutte spørsmålet nå er likevel om det sittende byrådet rekker å få saken til byrådet før valget til høsten.
Informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig ved Plan- og Bygningsetaten i kommunen sier til Østkantliv at reguleringssaken nå er nærmest ferdigbehandlet og at den trolig vil bli ekspedert til rådhuset før sommer-ferien.


Tilbake i folden


- Det er vanskelig å si for oss hvor lang tid de trenger. Den politiske behandlingen kan ta både kort og lang tid, sier Gärtner Hovig.
Etter et lengre eventyr hos de borgerlige, i hvert fall i fjordbysakene i bystyret, er nå SV tilbake i folden med Arbeiderpartiet og Rødt. Opposisjonen håper selvfølgelig på en ny vår og en endret balanse i bystyret etter kommunevalget til høsten.
Det blir neppe noe flertall for en reint sosialistisk blokk, men i Lambda-saken har både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har vært ute med varierende støtte til tanken om et nytt Munch-museum på Tøyen.
Nå har vi en hel sommer å håpe på. Og vi vet hvem vi skal stemme på til høsten..!


Finn mer i ARKIV og BJØRVIKA og i BLOGGARKIVET